Her står lillemann og steiker!
Idag hadde verdens snildaste, godaste og mest omtenksomme morfar blitt 84 år om han fortsatt hadde levd, saknar han so ubeskrivelig mykje!
Gutane hugsar han godt og har svært fine minner frå tida han levde, han hadde alltid tid, leita alltid fram leiker, frukt, litt snop inn i mellom då vi kom på besøk, hadde dei på fanget og song songar til dei, songar som dei syng på den dag idag... Det er so ufattelig trist å miste nokon som betyr so mykje for en! Dei sei at tida leger alle sår, men eg veit ikkje heilt, tenker på han kvar dag, tek han fortsatt med i kveldsbøna kvar kveld, og det er fortsatt låkt å sjå navnet hans på gravsteinen... Det er sjølvsagt ikkje like låkt som det var med det samme, men det er eit sår som ikkje vil gro, om det kan vere ein måte å seie det på... Heldigvis har vi alle dei gode minna i hjerta våre!
Saknar deg morfar!
Ungane hadde plukka med seg blomster...
...og vi tente lys til han, og song til og med bursdags-songen til han! :) Gutane blei enige om at vi skulle ta den på engelsk, og slik blei det! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar